Gro B. Samdal holdt et innlegg med fokus på endringsteknikker, og var svært opptatt av å løfte fram behovet for å ha kunnskap til å sjonglere med ulike samtale- og motivasjonsteknikker i møte med den enkelte bruker. Målsetningen er å styrke den indre motivasjonen til brukeren og bedre selvreguleringsevnen.
- Endringsteknikker der veileder gir info har svak evidens for effekt
- Endringsteknikker der bruker registrerer egen atferd har vist sterk evidens for effekt
Som en digresjon til denne kunnskap, har vi de ulike offentlige informasjonskampanjer, som baserer seg på KAP-modellen; forutsetningen om at Knowlegde (kunnskap) gir endret Attitude (holdninger) og derav endret Practice (atferd).
Videre trekkes kunnskapsoppsummeringen til forskeren Susan Michie frem som godt utgangspunkt for å få oversikt på effektive endringsmodeller: hun har gjennomgått de mer enn 90 modeller som ligger til bakgrunn for forståelse av motivasjon for atferdsendring. I dette arbeidet har hun funnet fellesnevnere som ser ut til å være avgjørende, og formulert disse i en oppsummerende modell; COM-B systemet (Capability, Opportunity, Motivation – Behavior). Dette er en modell som kan brukes på flere systemnivå (feks individ eller samfunn), eller også for å dekke vår fulle forståelse av hvordan ulike systemnivå påvirker vår handling. Samdal har selv valgt å oversette dette til EMM-A (Evne, Mulighet, Motivasjon – Atferd).
Videre refererer Samdal til en fin illustrasjon fra Kwasnicka et al sine arbeider (se bilde nedenfor), basert på en større review av eksisterende kunnskap: husk at atferdsendringer er en prosess der tilbakefall må forventes, og et fugleperspektiv på arbeidet vil være nødvendig for å forstå utviklingen over tid.
Klikk på bildet for å komme til original artikkel. Fra Kwasnicka et al 2016.
Skal vi klare å skape varige endringer, må vi strebe etter å oppnå indre motivasjon. Denne kommer dersom brukeren opplever å få bestemme selv, har/opparbeider seg kompetanse, og føler tilhørighet. Derfor vil kombinasjonen av selvbestemmelses teorien og motiverende intervju virke særdeles gunstig. …Men en sentral bemerkning, var også at «motiverende intervju» er utviklet for å motivere de UMOTIVERTE, og for å skape en forståelse for HVORFOR endring er ønskelig. Dette er ikke en metode som er utviklet for å oppnå forståelse for HVORDAN endringen skal skje.
Trackback/Tilbaketråkk