Line Oldervoll gir oss en oversikt over tidligere og pågående forskning i frisklivssentraler (FLS), en aktivitet som tiltok spesielt etter 2014. De første publikasjoner lå ute i 2013 og 2014, og beskrev henholdsvis den typiske FLS-kandidat og deres atferd inntil 12 mnd etter avsluttet oppfølging i FLS (Lerdal et al 2013), og en ren beskrivelse av endringer i aktivitetsnivå etter deltagelse i FLS-tilbudene (Bratland-Sanda et al 2014).

En nyttig informasjon, kan være at de fleste oversatte forskningsfunn fra FLS omtaler sentralene som «healthy life center», men noe av det tilsvarende konsept i England omtales som «Exercise referal center».

I perioden 2014-2019 har det kommet til flere publikasjoner som beskriver aktiviteter og effekter fra FLS, både i form av masteroppgaver og som doktorgradsarbeider. For interesserte er det kjekt å kikke innom FLS sin offisielle nettside via Helsedirektoratet, der publikasjoner listes opp.

Denne presentasjonen gav oss også et kort innblikk i de ulike publikasjonenes funn, og etterinntrykket er at den typiske bruker av en FLS er: voksne kvinner med noe forhøyet BMI og med utdannelse tilsvarende grunnskole og evnt videregående skole.

(mer om disse funn senere i forskersamlingsreferatet)