Henriette Øien, leder for avdeling for folkehelsesykdommer, åpnet seminaret med å ønske velkommen, åpne for en kort presentasjon av hver enkelt deltager, og deretter gi en kort oversikt over frisklivssentralens (FLS) historie. Hun påpekte at FLS ikke er en statisk tjenesteenhet, men noe som stadig er i utvikling – med et overordnet fokus på helsefremmende og forebyggende helsetjenester. Målgruppen er mennesker i lokalsammfunnet som har økt risiko for sykdom, eller de med allerede en etablert lidelse der det er behov for å begrense utviklingen av denne/disse.
FLS kom som et oppfølgende initiativ til introduksjonen av grønn resept i 2002.
Grønn resept viste seg å ikke fungere tilfredsstillende; til tross for sitt iboende økonomiske insentiv. En av hovedgrunnene var at legene ikke hadde noe naturlig sted å henvise sine pasienter til. I 2004 startet 5 fylker å samarbeide om utprøvingen av en modell, og i årene som fulgte økte antallet frisklivssentraler stradig. I 2011 utgis Veileder for etablering av Frisklivssentral, og i 2016 ble Veilederen oppdatert. I oppstart av en FLS har man kunnet søke oppstartsmidler hos Fylkesmannen; men fra 2020 vil det være Fylkeskommunen som tar dette ansvaret.
Det finnes en evalueringsrapport av FLS fra 2016 som ble utgitt av SSB. Det er også samlet en rekke publikasjoner (vitenskapelige) og rapporter, samt masteroppgaver og PhD arbeider, hos Frisklivssentralens nettverkssider. I stor grad har de forskningsfunn som foreligger her fremkommet etter samarbeide med 10 utnevnte FLS-utviklingssentraler.
Veksten av antall FLS har nå resultert i et total antall på 274 stk sentraler i Norge; dette dekker 85% av befolkningen (små kommuner henger etter).
Se gjerne her for flere detaljer om FLS sin historie!